Learnlab-modellen

Learnlab modellen med aktivering, utforsking, utdyping, konkretisering og den reflekterende fasen.

Planlegging for dybdelæring​

Aktivering

  • Hensikt: Skape motivasjon og lærelyst for det videre arbeidet.

Utforskning

  • Hensikt: Utvikle involveringskompetanse slik at elevene kan ta informerte valg.

Fordypning

  • Hensikt: Lære mer om spesifikke deler av temaet, klargjøring til konkretiseringsfasen.

Konkretisering

  • Hensikt: Gi elevene muligheter til å vise kompetanse ut fra egne forutsetninger.

Dialog

  • Hensikt: Lære av prosessen via refleksjon.

Oppstart:

“Hva tenker du på når du hører [tema]?”

Oppstart:

“Hvilke deler av tema tror du er mest interessant? La oss utforske det sammen!

Oppstart:

“Hvordan skal vi lære mer om dette?”

Oppstart:

“Hva kan du lage eller gjøre for å vise hva du har lært?”

Oppstart:

“Hva har du gjort, hva tenkte du underveis, og hva har du lært av prosessen?”

Aktiviteter:

  • Lærer tilrettelegger for at elevene deler sine forkunnskaper (og misoppfatninger) om temaet.
  • Elevene kobler seg på mentalt og deler tanker, ideer og erfaringer.

Aktiviteter:

  • Elevene blir kjent med temaet ut fra identitet, interesser og førforståelse.
  • Lærer hjelper elevene å få oversikt, oppdage nye sider ved temaet og se sammenhenger.

Aktiviteter:

  • Elevene lærer mer om deler av temaet de er interesserte i.
  • Lærer gjør elevene oppmerksomme på ulike studieteknikker og kildekritikk.

Aktiviteter:

  • Elevene arbeider med produksjon og/eller øving.
  • Formativ vurdering for å videreutvikle produkter og ferdigheter.
  • Lage analoge produkter som digitaliseres via bilder, tekster, lyd og video.

Oppstart:

  • Elevene presenterer og diskuterer prosessen med å utvikle produkter.
  • Inspirere og lære av hverandre gjennom aktiv deltakelse.
  • Refleksjon over læringsprosessen som grunnlag for neste læringssyklus.

Ønsket reaksjon:

“Dette var spennende. Jeg vil lære mer!”

Ønsket reaksjon:

“Nå har jeg oversikt over temaet og vet hva jeg vil jobbe videre med!”

Ønsket reaksjon:

“Nå vet jeg nok til å lage noe konkret hvor jeg kan vise min kompetanse!”

Ønsket reaksjon:

“Nå er jeg stolt over det jeg har arbeidet med og er klar for å vise frem!”

Ønsket reaksjon:

“Jeg har lært mye og vet hva jeg kan gjøre bedre neste gang.”

Til Elias: Ha en egen boks om periodeplanlegging og Mylab.

Se til Paradis for planlegging (evt figma og min oversikt der)(ha med noe om rike oppgaver, se om jeg finner fra da vi var i sarpsborg på den VGS)(si noe om biblitoeket ha ikon og lenke til dette også)

Periodeplanlegging:

  • Hvordan er kjerneelementer, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og sentrale begreper viktig for perioden?
  • Hvordan har jeg tenkt å drive elevmedvirkning?
  • Hvilke vurderingsformer er passende?
  • Hvordan kan jeg legge til rette for hybrid læring ved bruk av gode analoge og digitale produkter?
  • Når er det hensiktsmessig og bruke de ulike verktøyene og ressursene, og hvorfor? 

Det er lurt å starte læringsprosessen ved å tenne nysgjerrighet og motivasjon hos eleven. Denne innledende fasen er avgjørende for å utnytte elevenes iboende nysgjerrighet og dra nytte av deres eksisterende kunnskapsbase. Det primære målet her er å skape en følelse av relevans og iver for å lære som blir drivkraften for det videre arbeidet.

Colab er perfekt til å vekke nysgjerrighet og aktivere forkunnskaper ved å legge til rette for deltakerinnspill via åpne oppgaver, ordskyer, avstemming og marching steg. 

Idealab kan brukes ved å lage et felles tankekart hvor vi får inn innspill på det aktuelle tema, konseptet eller begrepet. På slutten av perioden kan man oppdatere tankekartet med annen fargekode for å se hva nytt man har lært.

Storylab kan eksempelvis brukes til skrivestaffet. Be elevene skrive hva de husker om tema i 1-2 minutter så bytter de læringsenhet og fortsetter på læringspartners tekst. 

Be elevene lage en kort video eller lydfil hvor de forteller alt hva de husker om tema. De kan gjerne være en nyhetsrapporter, eller journalist som intervjuer hverandre.

Lenker til ressurser:

Til ettertanke:

  • Hvordan kan jeg aktivere mine elever, hvor de får vist forkunnskaper og interesse for tema?
  • Hvordan kan jeg bruke dette til å avdekke eventuelle misoppfatninger som kan hemme fremtidig læring?
  • Hvilke andre kreative måter kommer du på for å bruke verktøyene i aktiveringsfasen?
  • Hvordan kan de kombineres med analog læring eller andre verktøy?

Hvordan kan AI bidra?

Learny kan oppsummere elevinnspill i Colab, tydeliggjøre spennet i elevenes tankegang, utvikle refleterende spørsmål basert på læringsmålene og sentrale begreper lærer har lagt til på forhånd. 

  • Ta utgangspunkt i elevenes nysgjerrighet og forkunnskaper
  • Skap følelse av relevans, lærelyst og motivasjon

Oppstart:

“Hva tenker du på når du hører [tema]?”

Det er lurt å starte læringsprosessen ved å tenne nysgjerrighet og motivasjon hos eleven. Denne innledende fasen er avgjørende for å utnytte elevenes iboende nysgjerrighet og dra nytte av deres eksisterende kunnskapsbase. Det primære målet her er å skape en følelse av relevans og iver for å lære som blir drivkraften for det videre arbeidet.

Ulike måter å aktivere elever på med og uten Learnlabs verktøy: (her kommer det eksempler og lenker til ressurser)

Til ettertanke:
Periodeplanlegging: Hvordan er kjerneelementer, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og sentrale begreper viktig for perioden?Hvordan har jeg tenkt å drive elevmedvirkning? Hvilke vurderingsformer er passende? Hvordan kan jeg legge til rette for hybrid læring ved bruk av gode analoge og digitale produkter? Når er det hensiktsmessig og bruke de ulike verktøyene og ressursene, og hvorfor? 

Aktivering: Hvordan kan jeg aktivere mine elever, hvor de får vist forkunnskaper og interesse for tema? Hvordan kan jeg bruke dette til å avdekke eventuelle misoppfatninger som kan hemme fremtidig læring?

Fasen handler om å å gi elevene et overblikk på hva tema handler om slik at de kan ta informerte valg på hva de ønsker å fordype seg i.  Dette er en fase som ofte blir litt glemt. Vi ønsker gjerne ulike former for elevmedvirkning i skolen, og da kreves det at vi utvikler elevers involveringskompetans og videreutvikle elevens identitet, interesser og motivasjon. Dette oppnås ved å gi muligheter for å navigere gjennom og samhandle med emnet på en måte som resonnerer med deres individuelle læringsstiler og preferanser.

Colab kan brukes som en ressursbank ved å legge til lenker, videoer og innhold elevene kan utforske rett i appen. Elever kan komme med innspill til gode kilder i åpne oppgaver. Dette er en fin mulighet for å øve på kildekritikk.

Idealab kan brukes som ressursbank med lenker, videoer, opplastede dokumenter og lydfiler. Elever kan også samskrive i tankekartet og dele interessant informasjon de finner og kategorisere det sammen.  

Storylab kan brukes som ressursbank med ulike lenker, videoer, lydfiler og innhold. Lærer kan kopiere innhold fra biblioteket som elevene utforsker, eller lage innholdet selv. Elever kan bruke engasjerende leser for å få tekst opplest eller oversatt til en mengde språk. 

Lærer kan lage podcast eller videoer, eller dele disse fra biblioteket som elevene kan utforske. 

 

Til ettertanke:

  • Hvordan kan jeg hjelpe elevene oppdage interessefelt i denne perioden?
  • Hvordan kan jeg stimulere til at elevene blir selvstendig, oppsøkende og kildekritisk i denne fasen?

Hvordan kan AI bidra?

Learny kan oppsummere tankekart eller multimodale bøker lærer ønsker at elever skal utforske i henholdsvis Idealab og Storylav. For enkelte kan dette være en måte å tilpasse vanskelighetsgraden da oppsummering kan leses opp og oversettes til ulike språk.

 

  • Elever blir kjent med tema ut fra identitet, interesser og førforståelse
  • Hensikten er å skape involveringskompetanse så de kan ta informerte valg.

Oppstart:

“Hvilke deler av tema tror du er mest interessant? La oss utforske det sammen!”

Fasen handler om å å gi elevene et overblikk på hva tema handler om slik at de kan ta informerte valg på hva de ønsker å fordype seg i.  Dette er en fase som ofte blir litt glemt. Vi ønsker gjerne ulike former for elevmedvirkning i skolen, og da kreves det at vi utvikler elevers involveringskompetans og videreutvikle elevens identitet, interesser og motivasjon. Dette oppnås ved å gi muligheter for å navigere gjennom og samhandle med emnet på en måte som resonnerer med deres individuelle læringsstiler og preferanser.

Ulike måter å muliggjøre elvenes utforsking av tema med og uten Learnlabs verktøy: (her kommer det eksempler og lenker til ressurser)

Til ettertanke: Hvordan kan jeg hjelpe elevene oppdage interessefelt i denne perioden? Hvordan kan jeg stimulere til at elevene blir selvstendig, oppsøkende og kildekritisk i denne fasen?

 

Fordypning muliggjør en grundig forståelse av sentrale kunnskaper, ferdigheter og dannelsesaspekter som ansees som viktig i perioden. I løpet av denne fasen veiledes i å dykke dypt inn i spesifikke aspekter av emnet for å forstå sentrale begreper og konsepter, og derved fostre en dyp og nyansert forståelse av innholdet. Her er det også muligheter for å tilegne seg nye læringsstrategier, arbeidsmetoder, og ferdigheter.

Colab kan brukes av elevene for å teste hva de husker via quiz eller matching steg.  De kan også invitere inn eksterne eksperter og ha en refleterende samtale eller intervju med personen både synkront eller asynkront via de interaktive stegene.

Idealab kan brukes til dypdykk ved at elevene alene eller i grupper bygger ut et tankekart ut fra hva de lærer underveis.  Her kan de gradvis bygge opp, kategorisere og visualisere sin stadig dypere kunnskap. 

Storylab kan brukes for å lese multimodale tekster fra biblioteket eller som er skapt av lærer. Elevene kan også skrive notater eller lage lyd- eller video logger over det de lærer.  

Elever kan studere videoer eller podcast fra biblioteket eller skapt av lærer. De kan også lage lyd- eller videologger av det de lærer underveis. 

Til ettertanke: 

  • Hvilke rammer ønsker jeg å sette for elevene mine i denne fordypende fasen?
  • Hva er hensiktsmessige (sam)arbeidsformer og grupperinger?

Hvordan kan AI bidra?

Learny kan i Idealab og Storylab lage stimulerende spørsmål basert på lærerens planlegging som hjelper dem dykke dypere ned i tematikken.

  • Gjennom veiledning og oppfølging opparbeider elevene seg kompetanse innenfor deler av tema og arbeidsmetodikk.
  • Klargjør elevene for å arbeide med å konkretisere det de har lært.

Oppstart:

“Hvordan skal vi lære mer om dette?”

Ulike måter å hjelpe elever fordype seg i tema med og uten Learnlabs verktøy: (her kommer det eksempler og lenker til ressurser)

Fordypning muliggjør en grundig forståelse av sentrale kunnskaper, ferdigheter og dannelsesaspekter som ansees som viktig i perioden. I løpet av denne fasen veiledes i å dykke dypt inn i spesifikke aspekter av emnet for å forstå sentrale begreper og konsepter, og derved fostre en dyp og nyansert forståelse av innholdet. Her er det også muligheter for å tilegne seg nye læringsstrategier, arbeidsmetoder, og ferdigheter.

Til ettertanke: Hvilke rammer ønsker jeg å sette for elevene mine i denne fordypende fasen? Hva er hensiktsmessige (sam)arbeidsformer og grupperinger?

Nå er det tid for elevene å skape kreative og engasjerende produkter eller utføre handlinger hvor elevene får vist sin kompetanse ut fra egne forutsetninger. Via konkretiseringen får de vist i praksis de kunnskapene (som begrepsforståelse), ferdighetene og dannelsesaspektene som elevene har opparbeidet seg i perioden. De må på en eller annen måte demonstrere sin økte innsikt gjennom ord, produkter og handlinger. Denne fasen er avgjørende for å muliggjøre at elevene anvender teoretisk kunnskap på praktiske, håndfaste former.

Elevene kan lage interaktive presentasjoner som gjør det mer engasjerende og lærerrikt å være tilskuer til presentasjonen.  

Idealab kan brukes for idemyldring eller som en kunnskapsbank ment for fremvisning.  Elevene kan få hjelp underveis via formativ vurdering fra AI-læringsassistenten Learny.

Storylab kan brukes plattform for å vise kompetanse ved at elevene lager et multimodalt produkt med tekst, bilder, video, lydfiler, tegninger osv. Elevene kan få hjelp av AI assistenten Learny til å raffinere produktet via dens formative vurdering. Storylab er fint for å digitalisere analoge læreingsprosesser som uteskoleprosjekter. Produktene kan presenteres digitalt eller printes ut og henges på veggen.

Elevene kan lage spennende podcast eller videoer. Dette kan være alt fra fantasifulle fortellinger, forklaringsvideoer, nyhetsrapportasjer, digitalisering av ferdighetstrening. 

Til ettertanke:

  • Hvordan kan jeg (over tid) legge til rette for at elever får vist sin kompetanse på best mulig måte?
  • Hvordan kan jeg (over tid) variere konkretiseringsform (analog, praksis, digital, produkter)?
  • Hvis analog, hvordan kan elevene digitalisere produktet eller prosessen på en slik måte at det lett lar seg vurdere med støtte av AI?

Hvordan kan AI bidra?

I Storylab og Idealab kan Learny gi formativ fremovermelding på elevarbeidet, som frigir tid til deg som lærer i klasserommet til å drive relasjonsbygging. 

  • Elevene arbeider med produsering og/eller øving.
  • Her skapes kreative og engasjerende elevprodukter hvor de får mulighet til å i praksis vise sin forståelse når de senere skal presentere.

Oppstart:

“Hva kan du lage eller gjøre for å vise hva du har lært?”

Nå er det tid for elevene å skape kreative og engasjerende produkter eller utføre handlinger hvor elevene får vist sin kompetanse ut fra egne forutsetninger. Via konkretiseringen får de vist i praksis de kunnskapene (som begrepsforståelse), ferdighetene og dannelsesaspektene som elevene har opparbeidet seg i perioden. De må på en eller annen måte demonstrere sin økte innsikt gjennom ord, produkter og handlinger. Denne fasen er avgjørende for å muliggjøre at elevene anvender teoretisk kunnskap på praktiske, håndfaste former.

Ulike måter å konkretisere med og uten Learnlabs verktøy: (her kommer det eksempler og lenker til ressurser)

Til ettertanke: Hvordan kan jeg (over tid) legge til rette for at elever får vist sin kompetanse på best mulig måte? Hvordan kan jeg (over tid) variere konkretiseringsform (analog, praksis, digital, produkter)? Hvis analog, hvordan kan elevene digitalisere produktet eller prosessen på en slik måte at det lett lar seg vurdere med støtte av AI?

Reflekterende dialog er samtaler som forsterker og internaliserer de tilegnede kompetansene. Her hjelper vi elevene reflektere over produktet de laget i konkretiseringsfasen. Hvis vi tenker formativ vurdering, kan det godt være at basert på refleksjoner her, at elevene raffinerer produktet før ferdigstillelse. Om, ikke elevene presenterte i konkretiseringsfasen, er det en passende tid for elevene å vise frem hva de har laget og forklare tankegangen i prosessen. Dette gir en en god mulighet for elevene å lære av hverandre, bare pass på at klassen ikke blir passive mottakere i denne fasen. Det er også viktig å reflektere over selve læringsprosessen sammen med elevene. Hva gikk bra, hva lærte de mest av og hva kan vi gjøre annerledes neste gang? Den gir en plattform for elever å artikulere sin læringsreise, tilby innsikt og delta i konstruktiv diskurs, og dermed styrke deres forståelse og verdsettelse av ikke bare emnet, men også prosessen. Disse refleksjonene er essensiell, fordi det setter lys på læringen og vi tar med oss lærdommen inn i neste syklus av modellen.

Colab er genialt for å oppsummere og reflektere over elevproduktene og læringsprosessen. Elevene kan laste opp ressurser rett i Colab og man kan vise disse på storskjerm og sammenligne og bli inspirert av hverandre. Her kan eleven også svare på reflekterende spørsmål med tankekart eller åpen oppgaver. Noen ganger er det gøy å ha en matching oppgave eller en quiz for å se hva man husker fra perioden og hverandres elevarbeider. Man kan generere en rapport for hele klassen, eller for enkeltelever, da kan du (i Mylab) og elevene se hvordan deres innspill bidro til klassens kollektive læring.

Idealab kan brukes som presentasjonsverktøy, eller det kan danne utgangspunkt for fagsamtaler. 

Storylab kan brukes som presentasonsverktøy eller danne utgangspunkt for fagsamtaler. Eleven kan også utvikle en multimodal refleksjonslogg. 

Elevene kan lage en video eller lydfil hvor de reflekterer over arbeidet sitt og læringsprosessen. 

I Mylab kan ærer drive med underveis- og sluttvurdering. Når elevarbeid er ferdig og refleksjoner om læringsprosessen gjennomført kan man markere oppgavene som ferdig og arkivere perioden om ønskelig. Elevarbeid som skal brukes videre i elevens portefølje kan tas vare på, men det bør vøre rutiner for jevnlig sletting av annet elevarbeid da dette er et GDPR krav i enkelte kommuner.

Til ettertanke:

  • Hvordan kan jeg legge til rette for gode refleksjoner og klasseromsdiskusjoner knyttet til læringsprosessen og elevproduktene?
  • Hvordan kan jeg hjelpe elevene bruke disse refleksjonene i oppstart av ny periode enten i samme fag, eller på tvers av fag (for å se at noen tema er tverrfaglig og at læringsstrategier kan fungere på tvers av fag)?

Hvordan kan AI bidra?

Learny kan oppsummere elevinnspill, og vise bredde i elevers tankegang, lage refleterende spørsmål og komme med forslag til videre inititaiv basert på elevenes refleksjoner og innspill på læringsprosessen. I Mylab kan Learny hjelpe lærer med vurdering ved å generere utkast til tilbakemelding basert på arbeidene eleven ehar levert i løpet av perioden. Lærer velger når og hvor mange ganger hen ønsker å gi tilbakemleding i løpet av en periode, det må ikke kun være på slutten.

  • Elevene presenterer og diskuterer sine produkter hvor de får vist sin kompetanse.
  • Elevene blir inspirert og lærer av hverandre.
  • I tillegg reflekterer man over selve læringsprosessen som danner grunnlag for neste læringsyklus.

Oppstart:

“Hva har du gjort, hva tenkte du underveis og hva har du lært av prosessen?”

Reflekterende dialog er samtaler som forsterker og internaliserer de tilegnede kompetansene. Her hjelper vi elevene reflektere over produktet de laget i konkretiseringsfasen. Hvis vi tenker formativ vurdering, kan det godt være at basert på refleksjoner her, at elevene raffinerer produktet før ferdigstillelse. Om, ikke elevene presenterte i konkretiseringsfasen, er det en passende tid for elevene å vise frem hva de har laget og forklare tankegangen i prosessen. Dette gir en en god mulighet for elevene å lære av hverandre, bare pass på at klassen ikke blir passive mottakere i denne fasen. Det er også viktig å reflektere over selve læringsprosessen sammen med elevene. Hva gikk bra, hva lærte de mest av og hva kan vi gjøre annerledes neste gang? Den gir en plattform for elever å artikulere sin læringsreise, tilby innsikt og delta i konstruktiv diskurs, og dermed styrke deres forståelse og verdsettelse av ikke bare emnet, men også prosessen. Disse refleksjonene er essensiell, fordi det setter lys på læringen og vi tar med oss lærdommen inn i neste syklus av modellen.

 

Ulike måter å fasilitere reflekterende dialoger med og uten Learnlabs verktøy: (her kommer det eksempler og lenker til ressurser)

Til ettertanke: Hvordan kan jeg legge til rette for gode refleksjoner og klasseromsdiskusjoner knyttet til læringsprosessen og elevproduktene? Hvordan kan jeg hjelpe elevene bruke disse refleksjonene i oppstart av ny periode enten i samme fag, eller på tvers av fag (for å se at noen tema er tverrfaglig og at læringsstrategier kan fungere på tvers av fag)?

Progressiv pedagogikk hos LearnLab handler om student-sentrert læring hvor man lærer av å agere og produsere, tilpasses individuelle behov hvor man får mulighet til å være kreativ og engasjert, og at man reflekterer over læringsprosessen. Denne tilnærmingen er inspirert av teoriene til anerkjente pedagoger og psykologer som John Dewey, Lev Vygotsky, Maria Montessori, Ludwig Wittgenstein, Howard Gardner og Michael Fullan.  Disse teoriene promoterer et utdanningssystem som verdsetter praktisk læring, kritisk tenkning og refleksjon – prinsipper som er forankret i det pedagogiske innholdet og den teknologiske utviklingen av Learnlab plattformen. LearnLab å fremme et miljø der læring ikke bare er informativ, men også transformatorisk, fremmer personlig vekst og samfunnsbidrag.

John Dewey: Erfaringsbasert Utdanning og Reflekterende Tenkning

John Dewey, en filosof og utdanningsreformator, argumenterte for en erfaringssentrert utdanning, og understreket at læring skjer gjennom erfaring og gjennom refleksjon over disse erfaringene. Dewey mente utdanningen skulle forberede studentene til å engasjere seg fullt ut med sitt samfunn og miljø, oppmuntrende til en kontinuerlig syklus av handling og refleksjon som forbedrer både personlig og intellektuell vekst. Learnlab har digitale verktøy som legger godt til rette for refleksjon, og elevproduksjon. Colab er meget gunstig for den reflekterende biten, og Storylab, Idealab og Medialab er gode elevproduksjonsverktøy. I tillegg finner du AI assistenten Learny her, som er utviklet for å hjelpe elevene reflektere over hva de har fått til og hva de kan gjøre videre. Når det kommer til “learning by doing” anbefaler vi å kombinere plattformen vår med analoge elevaktiviteter for å dra nytte av styrkene til erfaringsbasert læring kombinert med kreative elevproduksjoner og  gode refleksjoner.

Anvendelser i den Virkelige Verden: Deweys ide om at utdanningen bør være tett knyttet til virkelige opplevelser er en grunnpilar i Learnlabs tilnærming hvor det er ønskelig at lærere legger opp til rike oppgaver hvor elevene engasjerer seg i sitt nærmiljø og får vist produktene sine for et rikfoldig publikum, ikke alltid bare klassen.

Lev Vygotsky: Mediert Læring, Den Proksimale Utviklingssonen og Stillasbygging

Lev Vygotsky, en sentral figur innen psykologi og utdanning, introduserte og la grunnlaget for flere nøkkelbegreper som har hatt betydelig innflytelse på moderne pedagogiske praksiser. Sentralt i hans teori er ideen om mediert læring, som postulerer at læring skjer gjennom samspill med ens sosiale miljø, særlig gjennom verktøy og språk. Denne interaksjonen finner ofte sted innenfor “Den Proksimale Utviklingssonen” (ZPD), som er forskjellen mellom hva en lærende kan gjøre uten hjelp og hva de kan oppnå med veiledning. Learnlab legger til rette for mediert sosial læring hvor elevene får støtte (scaffolding) via teknologi hvor språk, samarbeidslæring og AI støtte er sentralt.

Maria Montessori: Vekt på Selvstyrt, Praktisk Læring (og “peace”)

Maria Montessori revolusjonerte barneopplæringen ved å introdusere en barnesentrert tilnærming som vektlegger praktisk, selvstyrt læring innenfor et nøye forberedt miljø. Filosofien hennes bygger på ideen om at barn lærer best når de får frihet til å utforske materialer og konsepter i sitt eget tempo, veiledet av indre motivasjon fremfor eksterne belønninger eller press. Learnlabs ulike verktøy som Idealab, Storylab og Medialab legger opp til en slik utforskning i samhandling med analoge og andre digitale kilder. Montessoris vekt på “peace” i vid forstand er noe vi understøtter i Learnlab ved å lage tankevekkende innhold som kan bidra til samfunnsengasjerte borgere som søker ytre og indre fred. Når det kommer til sensorisk basert og aktiv læring anbefaler vi å bruke plattformen vår i kombinasjon med erfaringsbasert læring ute i verden. Vår læringsassistent Learny hjelper elevene ha en mer selvstyrt læringsprosess da kan de få hjelp i prosessen når de trenger det, og lærer blir mer fri til å støtte hvor det trengs mest. 

Ludwig Wittgenstein: Filosofi om Språk og Læring

Ludwig Wittgenstein, en avgjørende figur innen moderne filosofi, påvirket i stor grad forståelsen av språk og dets rolle i læring. Han argumenterte for at betydningen av ord er avhengig av konteksten, og at språk får sin betydning fra bruken i ulike “livsformer.” Vi forstår først et begrep når det brukes i praksis. Derfor har vi fokus på å få elevene til å konkretisere læringen via produkter og handlinger og at disse blir utgangspunkt for å demonstrere kompetanse. Denne perspektivet inviterer til fokus på praktisk språkbruk innenfor spesifikke aktiviteter og samfunn, og understreker viktigheten av kontekst i kommunikasjon og forståelse. Learnlabs AI-assistent Learny er designet for å engasjere studentene i språkbruk som er forankret i lærerens valgte kompetansemål og sentrale begreper for tema.

Howard Gardner: Teori om Multiple Intelligenser

Howard Gardners teori om multiple intelligenser har hatt stor innvirkning på pedagogisk filosofi ved å antyde at intelligens ikke er en enkelt generell evne, men heller distinkte dimensjoner. Ifølge Gardner bør utdanningen tilpasses individuelle styrker og læringsstiler for å maksimere studentenes potensiale. 

  1. Språklig intelligens
  2. Logisk-matematisk intelligens
  3. Romlig intelligens
  4. Kroppslig intelligens
  5. Musikalsk intelligens
  6. Interpersonlig intelligens
  7. Intrapersonlig intelligens
  8. Naturalistisk intelligens
  9. Kritisk evaluering

Spesielt språklig, logisk-matematisk, inter- og intrapersonlig og kritisk evaluering er noe Learnlabplattformen er godt egent å utvikle hos eleven. Når det kommer til de andre intelligenstypene handler det om hvilke aktiviteter lærer legger opp til i planlegging. Analoge aktiviteter kan fint integreres med digitale aktiviteter  på Learnlab plattformen.

Michael Fullan: Dybdelæring

Michael Fullan, en anerkjent utdanningsforsker mest kjent for sine tanker om dybdelæring og er en stor inspirasjon for LK-20. Fullan identifiserer seks avgjørende kompetanser – ofte referert til som de seks C-ene – som er avgjørende for studenter i det 21. århundre: 

  1. Karakter: LearnLabs plattformer oppmuntrer til utforsking og utvikling av identitet via engasjement med rike oppgaver og utvikling av kreative elevprodukter. 
  2. Statsborgerskap: Ved å utvikle innhold og involvere studentene i prosjekter som tar opp virkelige problemer, fremmer Learnlab global bevissthet og respekt for mangfoldet. 
  3. Samarbeid: Samarbeid er en nøkkelfunksjon i LearnLabs verktøy med gode muligheter for samskriving. 
  4. Kommunikasjon: Learnlabs verktøy er ment å bruke for å senke terskel for deltakelse og danne grunnlag fordiskusjoner og presentasjoner. Elevene kan bruke tekst, lyd, bilde eller video for å uttrykke seg.  
  5. Kreativitet: Idekonseptualiseringsverktøy som tankekart og flytdiagrammer, stimulerer kreativ tenkning. Studentene kan eksperimentere med forskjellige måter å representere informasjon på, utvikle unike løsninger på problemer, og uttrykke seg gjennom digitale medier.
  6. Kritisk Tenkning: LearnLabs plattformer utfordrer studentene til å bruke logisk resonnement, analysere informasjon, evaluere kilder, dette gjelder også tilbakemeldingene de får fra Learny. 
Hargreaves & Shirley: Elevengasjement

Dennis Shirley og Andy Hargreaves påpeker behovet for en bedre balanse mellom prestasjon og trivsel i skolen. De har identifisert fem veier som fremmer, og fem som hindrer elevengasjement. Hindringene inkluderer misnøye, frakobling fra skole og læreplan, dissosiasjon fra samfunnsnormer, umyndiggjøring og distraksjon. For å fremme elevengasjement må man fokusere på mestring, myndiggjøring, indre verdi i skolearbeidet, forstå viktigheten av det man lærer, og knytte læringen til den kulturen man er en del av.

Digitale verktøy kan øke engasjementet hvis de brukes med klare mål og mening, mens standardiserte prøver blir sett på som erkefienden til elevengasjement. Hos Learnlab jobber vi for periodebasert undervisning som fremmer relevans, mestring og elevmedvirkning, basert på en mappetankegang. Tidligere har dette vært krevende for lærere, men med AI blir denne jobben nå lettere. Vi tilbyr læringsressurser som lærere kan kopiere og tilpasse til lokale forhold. I tillegg har vi et sterkt fokus på samisk innhold, som støtter et språk og en kultur under sterkt press.

Progressiv pedagogikk hos LearnLab handler om student-sentrert læring hvor man lærer av å agere og produsere, tilpasses individuelle behov hvor man får mulighet til å være kreativ og engasjert, og at man reflekterer over læringsprosessen. Denne tilnærmingen er inspirert av teoriene til anerkjente pedagoger og psykologer som John Dewey, Lev Vygotsky, Maria Montessori, Ludwig Wittgenstein, Howard Gardner og Michael Fullan.  Disse teoriene promoterer et utdanningssystem som verdsetter praktisk læring, kritisk tenkning og refleksjon – prinsipper som er forankret i det pedagogiske innholdet og den teknologiske utviklingen av Learnlab plattformen. LearnLab å fremme et miljø der læring ikke bare er informativ, men også transformatorisk, fremmer personlig vekst og samfunnsbidrag.

John Dewey: Erfaringsbasert Utdanning og Reflekterende Tenkning

John Dewey, en filosof og utdanningsreformator, argumenterte for en erfaringssentrert utdanning, og understreket at læring skjer gjennom erfaring og gjennom refleksjon over disse erfaringene. Dewey mente utdanningen skulle forberede studentene til å engasjere seg fullt ut med sitt samfunn og miljø, oppmuntrende til en kontinuerlig syklus av handling og refleksjon som forbedrer både personlig og intellektuell vekst. Learnlab har digitale verktøy som legger godt til rette for refleksjon, og elevproduksjon. Colab er meget gunstig for den reflekterende biten, og Storylab, Idealab og Medialab er gode elevproduksjonsverktøy. I tillegg finner du AI assistenten Learny her, som er utviklet for å hjelpe elevene reflektere over hva de har fått til og hva de kan gjøre videre. Når det kommer til “learning by doing” anbefaler vi å kombinere plattformen vår med analoge elevaktiviteter for å dra nytte av styrkene til erfaringsbasert læring kombinert med kreative elevproduksjoner og  gode refleksjoner.

Anvendelser i den Virkelige Verden: Deweys ide om at utdanningen bør være tett knyttet til virkelige opplevelser er en grunnpilar i Learnlabs tilnærming hvor det er ønskelig at lærere legger opp til rike oppgaver hvor elevene engasjerer seg i sitt nærmiljø og får vist produktene sine for et rikfoldig publikum, ikke alltid bare klassen.

Lev Vygotsky: Mediert Læring, Den Proksimale Utviklingssonen og Stillasbygging

Lev Vygotsky, en sentral figur innen psykologi og utdanning, introduserte og la grunnlaget for flere nøkkelbegreper som har hatt betydelig innflytelse på moderne pedagogiske praksiser. Sentralt i hans teori er ideen om mediert læring, som postulerer at læring skjer gjennom samspill med ens sosiale miljø, særlig gjennom verktøy og språk. Denne interaksjonen finner ofte sted innenfor “Den Proksimale Utviklingssonen” (ZPD), som er forskjellen mellom hva en lærende kan gjøre uten hjelp og hva de kan oppnå med veiledning. Learnlab legger til rette for mediert sosial læring hvor elevene får støtte (scaffolding) via teknologi hvor språk, samarbeidslæring og AI støtte er sentralt.

Maria Montessori: Vekt på Selvstyrt, Praktisk Læring (og “peace”)

Maria Montessori revolusjonerte barneopplæringen ved å introdusere en barnesentrert tilnærming som vektlegger praktisk, selvstyrt læring innenfor et nøye forberedt miljø. Filosofien hennes bygger på ideen om at barn lærer best når de får frihet til å utforske materialer og konsepter i sitt eget tempo, veiledet av indre motivasjon fremfor eksterne belønninger eller press. Learnlabs ulike verktøy som Idealab, Storylab og Medialab legger opp til en slik utforskning i samhandling med analoge og andre digitale kilder. Montessoris vekt på “peace” i vid forstand er noe vi understøtter i Learnlab ved å lage tankevekkende innhold som kan bidra til samfunnsengasjerte borgere som søker ytre og indre fred. Når det kommer til sensorisk basert og aktiv læring anbefaler vi å bruke plattformen vår i kombinasjon med erfaringsbasert læring ute i verden. Vår læringsassistent Learny hjelper elevene ha en mer selvstyrt læringsprosess da kan de få hjelp i prosessen når de trenger det, og lærer blir mer fri til å støtte hvor det trengs mest. 

Ludwig Wittgenstein: Filosofi om Språk og Læring

Ludwig Wittgenstein, en avgjørende figur innen moderne filosofi, påvirket i stor grad forståelsen av språk og dets rolle i læring. Han argumenterte for at betydningen av ord er avhengig av konteksten, og at språk får sin betydning fra bruken i ulike “livsformer.” Vi forstår først et begrep når det brukes i praksis. Derfor har vi fokus på å få elevene til å konkretisere læringen via produkter og handlinger og at disse blir utgangspunkt for å demonstrere kompetanse. Denne perspektivet inviterer til fokus på praktisk språkbruk innenfor spesifikke aktiviteter og samfunn, og understreker viktigheten av kontekst i kommunikasjon og forståelse. Learnlabs AI-assistent Learny er designet for å engasjere studentene i språkbruk som er forankret i lærerens valgte kompetansemål og sentrale begreper for tema.

Howard Gardner: Teori om Multiple Intelligenser

Howard Gardners teori om multiple intelligenser har hatt stor innvirkning på pedagogisk filosofi ved å antyde at intelligens ikke er en enkelt generell evne, men heller distinkte dimensjoner. Ifølge Gardner bør utdanningen tilpasses individuelle styrker og læringsstiler for å maksimere studentenes potensiale. 

  1. Språklig intelligens
  2. Logisk-matematisk intelligens
  3. Romlig intelligens
  4. Kroppslig intelligens
  5. Musikalsk intelligens
  6. Interpersonlig intelligens
  7. Intrapersonlig intelligens
  8. Naturalistisk intelligens
  9. Kritisk evaluering

Spesielt språklig, logisk-matematisk, inter- og intrapersonlig og kritisk evaluering er noe Learnlabplattformen er godt egent å utvikle hos eleven. Når det kommer til de andre intelligenstypene handler det om hvilke aktiviteter lærer legger opp til i planlegging. Analoge aktiviteter kan fint integreres med digitale aktiviteter  på Learnlab plattformen.

Michael Fullan: Dybdelæring

Michael Fullan, en anerkjent utdanningsforsker mest kjent for sine tanker om dybdelæring og er en stor inspirasjon for LK-20. Fullan identifiserer seks avgjørende kompetanser – ofte referert til som de seks C-ene – som er avgjørende for studenter i det 21. århundre: 

  1. Karakter: LearnLabs plattformer oppmuntrer til utforsking og utvikling av identitet via engasjement med rike oppgaver og utvikling av kreative elevprodukter. 
  2. Statsborgerskap: Ved å utvikle innhold og involvere studentene i prosjekter som tar opp virkelige problemer, fremmer Learnlab global bevissthet og respekt for mangfoldet. 
  3. Samarbeid: Samarbeid er en nøkkelfunksjon i LearnLabs verktøy med gode muligheter for samskriving. 
  4. Kommunikasjon: Learnlabs verktøy er ment å bruke for å senke terskel for deltakelse og danne grunnlag fordiskusjoner og presentasjoner. Elevene kan bruke tekst, lyd, bilde eller video for å uttrykke seg.  
  5. Kreativitet: Idekonseptualiseringsverktøy som tankekart og flytdiagrammer, stimulerer kreativ tenkning. Studentene kan eksperimentere med forskjellige måter å representere informasjon på, utvikle unike løsninger på problemer, og uttrykke seg gjennom digitale medier.
  6. Kritisk Tenkning: LearnLabs plattformer utfordrer studentene til å bruke logisk resonnement, analysere informasjon, evaluere kilder, dette gjelder også tilbakemeldingene de får fra Learny. 
Hargreaves & Shirley: Elevengasjement

Dennis Shirley og Andy Hargreaves påpeker behovet for en bedre balanse mellom prestasjon og trivsel i skolen. De har identifisert fem veier som fremmer, og fem som hindrer elevengasjement. Hindringene inkluderer misnøye, frakobling fra skole og læreplan, dissosiasjon fra samfunnsnormer, umyndiggjøring og distraksjon. For å fremme elevengasjement må man fokusere på mestring, myndiggjøring, indre verdi i skolearbeidet, forstå viktigheten av det man lærer, og knytte læringen til den kulturen man er en del av.

Digitale verktøy kan øke engasjementet hvis de brukes med klare mål og mening, mens standardiserte prøver blir sett på som erkefienden til elevengasjement. Hos Learnlab jobber vi for periodebasert undervisning som fremmer relevans, mestring og elevmedvirkning, basert på en mappetankegang. Tidligere har dette vært krevende for lærere, men med AI blir denne jobben nå lettere. Vi tilbyr læringsressurser som lærere kan kopiere og tilpasse til lokale forhold. I tillegg har vi et sterkt fokus på samisk innhold, som støtter et språk og en kultur under sterkt press.